Go Ask Alice


For en liten stund siden åpnet jeg for første gang boken Go Ask Alice og begynte å lese. Og skjønt det er uker siden ble ferdig med boken, så har ikke boken riktig forlatt meg enda. Nei, langt i fra. Boken er hos meg like mye som den var når jeg leste den; det føles som om hovedkarakteren fortsatt er i tankene mine. Og det er hun. I løpet av en dag tenker jeg ofte på hvordan boken sluttet, og hvorfor den sluttet som den sluttet, hvem som egentlig har skrevet den og hvorfor. Og jeg tenker på hvorfor det som skjedde, skjedde med akkurat henne og om hun var mer enn en karakter i en bok. For meg føles det i alle fall sånn. Som du kanskje har forstått, så er dette en bok som ikke helt lar deg få fred, selv ikke etter at du har lest den ferdig og lagt den vekk sammen med de andre bøkene i bokhyllen din. Og jeg er ganske sikker på at jeg fortsatt ville hatt boken i tankene om jeg pakket den ned i en pappeske og satt den i den møre delen av kjelleren. Det at en bok kan få deg til å tenke såpass mye på den er et av kjennetegnene for en ordentlig god bok. Og denne boken er akkurat det; boken er ordentlig god. Dette er en slik bok som hvert eneste menneske på jorden burde lese.


I denne boken møter man femten år gamle Alice, som sammen med familien sin flytter i fra stedet hun så lenge har bodd. Rett før hun forlater sitt gamle hus, begynner hun å skrive en dagbok. Og akkurat denne dagboken skulle vise seg å bety mer enn noe annet for Alice. Hun kan ikke sies å være særlig optimistisk angående flytting; på den nye skolen har hun ingen venner, og føler seg både oversett og forlatt. Ikke før hun møter Beth, som blir hennes første venn på det nye stedet, har hun en å snakke med på skolen. Men så snart sommeren igjen kommer og Beth må reise bort, føler Alice seg alene igjen. I løpet av sommeren skjer det noe som forandrer livet hennes, for alltid; Alice reiser på ferie til sine besteforeldre og der blir hun invitert til en fest. En fest utenom det vanlige der drinker med Soda er fylt med LSD. Etter denne festen er Alice aldri den samme igjen. Alt er forandret og etter hvert som tiden går, skal det vise seg at hun er mer ensom enn noen gang – og dagboken skal bety mer enn noen gang.
image
(Bildet lånt fra google.com)
Denne boken omhandler flere vanskelige temaer; forholdt til familie, dop og farer med det, kjærlighet, vennskap, ensomhet – bare for å nevne noen. Om jeg skulle anbefale denne boken for en spesiell aldersgruppe – noe som forresten er svært vanskelig å gjøre – så vil jeg anbefale denne boken for de som er i fra syvende klasse alder også oppover. Når jeg tenker meg om, så vil jeg anbefale denne boken like mye for ungdommer som for foreldre til ungdommer.

Men hvem er bokens forfatter? Som du kanskje har sett på bildet over, så er boken skrevet under anonymous eller som det blir på norsk; anonym. Måten boken er skrevet på, kan tyde på at det virkelig er en femten år gammel jentes dagbok. Og skjønt bokens editor, Beatrice Sparks, en gang på åttitallet sto frem som bokens forfatter, er det fortsatt mange som tror det er en ekte dagbok. Noen mener at boken er basert på en ekte dagbok og omskrevet, og noen mener det kun er noen få ting i boken som er endret, for å gi den mer flyt osv. Selv er jeg helt og holdent ikke helt sikker på hva jeg vil mene. Men en del av meg lurer jo; kan denne boken ha vært en ekte historie, for det er jo mulig. Er den skrevet litt om, men er ellers en ekte jentes dagbok? Eller er dette rett og slett basert på fantasi, og kanskje litt fakta? Det er vanskelig å si. Men uansett hva denne boken egentlig er; den er verdt å lese.

Boken ble gitt ut i USA året 1971, i 2012 ble den riktig nok utgitt enda en gang med nytt design.






Kommentarer

Populære innlegg