Wonder

Av og til ønsker man seg en tidsmaskin. Ikke nødvendigvis for å kunne endre verdenshistorien, men for å gi seg selv en gave. Som hva da? Tenker du sikkert. En helt spesiell bok lagt i bokhyllen. En bok man hadde elsket minst like mye for noen år siden, kanskje tilog med enda mer. Jeg kunne ønske jeg hadde lest denne boken da jeg selv gikk i femteklasse, eller i løpet av mellomtrinnet generelt.

Side om side med latter og tårer, møter vi August Pullman. En normal ti åring. For han føler seg helt normal. Han liker is minst like godt som en hver annen ti gammel gutt. Han spiller Xbox og har en forkjærlighet for Star Wars. Med andre ord: en helt normal ti år gammel gutt. Eller, det kommer helt an på hvem du spør. Spør du en av barna på lekeplassen, ville de sikkert kalt ham et eller annet som ligner på 'Zoombie'. Uansett hvor normal August selv føler seg, vil det alltid være noe som hindrer andre fra å kalle ham det samme. Det vil alltid være noe som er annerledes. Ansiktet hans. Selv etter 27 operasjoner er det ikke som alle andres og det er ingenting Auggie - som han kalles - kan gjøre med det. Han har heller aldri gått på en ekte skole. Han er vandt med hjemmeundervisning og at friminuttene er når han selv ønsker dem. Men dette blir snart fortid når Auggie begynner i femteklasse ved en skole like ved. Boken fører August og leserens gjennom hele femteklasse: gjennom overraskelsen over hvor slemme og ignorante noen barn (og voksne) kan være og lettelsen over hvor godhjertede og snille andre er. 

Kort om boken:
Tittel: Wonder
Språk: Engelsk 
Serie: 'Stand Alone', men det finnes tilleggsbøker
Forfatter: P.J. Palacio
Sidetall: 313 (Paperback)

"Here’s what I think: the only reason I’m not ordinary is that no one else sees me that way.” 

Historien er fortalt gjennom seks ulike perspektiver. Ikke bare har vi August, men søsteren hans, Via, kjæresten hennes, Justin, og Vias eks-venninne, Miranda. Dessuten har vi to av Augusts venner. De ulike perspektivene kom som et sjokk på meg. Dersom noen før jeg begynte å lese hadde fortalt meg om de seks ulike perspektivene, ville jeg sikkert ristet på hodet, sukket og sagt noe som: 'Det er da alt for mange på en eneste gang.' Mer feil kan man neppe ta. Hver og en av dem viser de forskjellige sider ved historien, og de hjelper oss med å kjenne August enda bedre. Men det er ikke bare vår hovedperson vi blir bedre kjent med, men blant annet søsteren hans. Mens det er aldeles hjerteskjærende å lese om Augusts 27 operasjoner og de daglige redslene og vanskene det å skille jeg så åpenlyst ut, var det minst like hjerteskjærende å lese om Via og hvordan hun alltid har levd i skyggen av lillebroren. Via vet nemlig at uansett hvor vondt hun har det, vil det aldri kunne måle seg med smerten August føler. Hun har godtatt at foreldrene ikke alltid har tid til å hjelpe henne med lekser, derfor spør hun ikke -- de har nok med å bekymre seg for lillebroren. 

"It’s okay, I know I’m weird-looking, take a look, I don’t bite. Hey, the truth is, if a wookie started going to school all of a sudden, I’d be curious, I’d probably stare a bit! And if I was walking with Jack or Summer, I’d probably whisper to them: Hey, there’s the wookie. And if the wookie caught me saying that, he’d know I wasn’t trying to be mean. I was just pointing out the fact that he’s a wookie."

Det aller tristeste med denne boken er likevel å tenke på at det finnes andre barn som August Pullmam, som likevel ikke har de samme mulighetene. Enten det er snakk om økonomisktrygghet og muligheten for behandling, eller bare å gjøre best mulig ut av situasjonen man er i. Jeg håper at andre barn som August får en like fin historie.

En ting er å skrive bøker som passer for barn. Ikke bare trenger de den riktige flyten, den fengende historien for å nevne noe. En annen ting er å skrive en bok som passer for noen i alle generasjoner, ungdom som voksen. Når sannheten skal sies, ante jeg ikke at dette i det hele tatt var en barnebok da jeg plukket den opp. Dette kan ha noe å gjøre med at jeg fikk et vist inntrykk av at karakterene var eldre enn femte klassinger, kanskje heller syvende klassinger. Dersom jeg skal få puttet mine tanker om boken inn i en setning, vil den lyde noe som dette her: En av de bøkene man bare kommer over noen få ganger hvert år, en av de bøkene man leser alt for få av. 


Kommentarer

Populære innlegg