Tonje Glimmerdal

Tidligere i desember anmeldte jeg Maria Parrs "Vaffelhjarte", og nå står Parrs andre bok for tur: "Tonje Glimmerdal".

Da jeg begynte i åttende klasse, ble jeg for første gang presentert for nynorsk, eller sidemål, som et fag. Å si at jeg syntes det var lekende lett, ville være å fortelle en regelrett løgn. Jeg hadde dessuten fått for meg at man innen tiende klasse, skulle lære seg hele nynorsk ordlisten utenatt, og at det derfor ikke var lov med hjelpemidler på avsluttende eksamen. Slik er det overhodet ikke. Men skjønt det som oftest er fritt frem med bruk av ordlister, er det fortsatt flere som har et turbulent forhold til nynorsk-faget. Dette fører, etter min erfaring, til at færre unge velger å lese nynorsk. Kanskje er det fordi nynorske bøker for barn og unge, ikke føles like tilgjengelige som de amerikanske, eller engelske bestselgerne, uavhengig om det er oversatt til norsk eller ei. Kanskje fordi det for mange handler mer om hvilken karakter man ender opp med, enn å beherske språket? Jeg vet ikke. Det jeg derimot vet, er at det finnes flere gode nynorske romaner for barn-og unge - det er "Tonje Glimmerdal", og "Vaffelhjarte" gode eksempler på. For meg føles nynorsk mye mer tilgjengelig etter at jeg satt meg ned med disse to barnebøkene.

Kanskje kjenner du allerede til "Tonje Glimmerdal", som utkom i 2009. I disse dager spilles nemlig bokens adapsjon på Det Norske Teateret i Oslo.

Tonje Glimmerdal bor som det eneste barnet, i Glimmerdalen. Her lever hun etter mottoet "fart og sjølvtillit", og tilbringer dagene med sin 74 år gamle bestevenn, Gunnvald. Tonje har kjent Gunnvald hele livet, og er overbevist om at hun vet alt om ham. Men gjør hun egentlig det? Da Gunnvald havner på sykehuset, blir Tonje kjent med en stor hemmelighet, som potensielt kan forandre Glimmerdalen som hun kjenner den. Hva skal Tonje gjøre?

Kort om boken:
Tittel: Tonje Glimmerdal
Forfatter: Maria Parr
Alder: 5/6+
Forlag: Samlaget
Utgivelse: 2009
Min utgave: Lånt 

Maria Parr skriver lett, og morsomt om vennskap, enten det er mellom ung og gammel, eller andre barn. Dessuten inkluderer hun allusjoner, i form av Johanna Spyris "Heidi" fra 1880. Det syntes jeg var utrolig interessant, samtidig som det kan gjøre flere barn interessert i denne klassikeren av en perle. Når det skal være sagt, skriver Parr med en flyt man ofte kjenner igjen fra de klassiske barnebøkene, enten det er den "Hemmelige hagen", eller Astrid Lindgrens "Pippi". 

Vi står på dørstokken til 2016, og mens vi venter, pleier mange å sette opp lister over de beste bøkene de har lest i løpet av året som har gått. På min liste, står "Tonje Glimmerdal" høyt oppe. Det er en bok det er verdt å lese, enten for yngre barn før sengetid, eller for ungdom som ønsker å bli glad i nynorsk. "Tonje Glimmerdal" er, i likhet med "Vaffelhjarte", en perle av en bok!

Kommentarer

Populære innlegg