Northanger Abbey

"Northanger Abbey" var den første boken Jane Austen skrev ferdig, men samtidig en av de aller siste bøkene som utkom, utgitt etter hennes død. En av romanens tidligste titler var "Catherine", navnet på bokens usannsynlige heltinne, slik forfatteren selv beskriver henne. Før utgivelse skal, i følge fortellinger, Austens bror, Henry, ha gitt romanens dens nåværende tittel. Men selv om "Northanger Abbey" var den første boken Austen skrev ferdig, hadde hun allerede begynt å skrive debutromanen Sense and Sensibility, og den velkjente "Pride and Prejudice".

Catherine Moreland er Austens aller yngste heltinne, kun sytten år gammel. Da de barnløse naboene, Mr og Mrs. Allen inviterer Catherine med til Bath, en by kjent for et yrende selskapsliv, teaterstykker og butikker, forandrer hverdagen seg drastisk. Og man kunne knapt hatt en større kontrast mellom Catherines hverdag med ti søsken hjemme, og oppholdet i Bath, en by hvor de heldige gjerne forlover seg. Heltinnen vår stifter snart bekjentskap med Thorpe familien, en familie Catherines bror har personlig kjennskap til, og hvis medlem Isabella Thorpe snart blir Catherines kjæreste venn. Men Isabellas intensjoner kommer til synet i det familien Tilney inviterer Catherine med til godset Northanger Abbey.

Om boken:  

Tittel: Northanger Abbey

Forfatter: Jane Austen

Sider: 283

Forlag: Vintage Classics (denne utgaven)

Min kopi: Egen

Under oppholdet i Bath leser Catherine Ann Radcliffes bok "The Mysteries of Udolpho", en bok som blir et hyppig samtaleemne hos de to venninnene, som både diskuterer og refererer til den. På mange måter er det deres felles forkjærlighet for gotiske romaner som knytter venninnene tett sammen, men samtidig er det disse bøkene som

senere kaster Catherine inn i en rekke pinlige situasjoner og samtaler. For Catherine har en livlig fantasi, som gjerne løper løpsk, noe som blir enda synligere for leseren etter at helten Mr. Tilney lekent dikter opp en spøkelseshistorie knyttet til familiegodset Northanger Abbey. Denne historien, kombinert med Catherines fantasi, overbeviser henne om at hvert låste skap må skjule en mørk hemmelighet, hver gretne far må være en morder, og hvert forlatte rom må skjule en bortgjemt myrdet mor. 

Forfatteren ser på samfunnets forkjærlighet for alt gotisk med et skråblikk, noe som gjør Northanger Abbey til en uhyre morsom satire. Det er interessant å merke seg at de gotiske romanene karakterene refererer til, ikke er funnet på av forfatteren selv, men faktisk var populære titler da boken ble skrevet.  For i Northanger Abbey skriver Austen lekent og morsomt om samfunnet rundt seg. På den ene siden blir leseren revet med i Catherines fantasifulle oppfattelse av hendelser og teorier om sammenhenger, mens Austen tidvis henvender seg direkte til leseren med egne kommentarer og observasjoner. Denne kombinasjonen, med de to "perspektivene" gjør Northanger Abbey til en svært interessant roman. Det er veldig fascinerende å se hvordan Austen klarer å flette egne kommentarer sammen med Catherines synspunkter på en elegant måte, samtidig som det er tydelig for leseren når det er Catherines ord vi hører, og når det er Austens egne. 

I likhet med Jane Austens debutroman, "Sense and Sensibility", er Northanger Abbey en samfunnskritisk bok, og strekker seg enda lenger enn kun til en satirisk fremstilling av gotiske romaner og populær litteratur. "Northanger Abbey" tar også opp det da svært aktuelle spørsmålet, eller snarere problemstillingen: Skal man gifte seg for fordeler og formue, eller for kjærlighet? Gjennom Catherines opplevelser tar Austen et oppgjør med krefter som heller mot det første, og allmenn aksepterte svaret.

"Northanger Abbey" er blant de kortere Austen romanene, samtidig som forfatterens humor gjør at språket flyter godt, og romanen blir både livlig og morsom. Dessuten er heltinnen yngre enn blant annet Emma og Elizabeth, som vi kjenner fra noen av hennes andre romaner, noe vi ser av personligheten hennes. Catherine er naiv, og vi merker at hun har mye igjen å lære, at hun er på vei til å bli eldre, men ikke er voksen riktig enda. Jeg tror dette fører til at "Northanger Abbey" er en bok som passer godt for flere ungdommer. For samtidig som romanen er satirisk og tar opp samfunnsaktuelle spørsmål ved datidens samfunn, så møter heltinnen vår en rekke problemstillinger som er minst like aktuelle i dag. Catherine stifter nye vennskap, og møter mennesker som forsøker å kontrollere henne. I "Northanger Abbey" er skurken mer elegant enn man kanskje skulle like, men hvis vennskap er minst like kvalmende, giftig og manipulerende som Lucy Steele fra Sense and Sensibility. Catherine blir nødt til å stå for sine egne valg, noe som kan være vanskelig - særlig når nære venner er uenig i dem. 

"Nothanger Abbey" innledes med en setning om at ingens ville trodd at Catherine Moreland kunne bli en heltinne, men kanskje er ikke Catherine Moreland i dagens samfunn en usannsynlig heltinne.