Litterære høydepunkt (2016)


2016 har vært fylt med en rekke fine bøker og øyeblikk: å lese på verandaen om sommeren, helt til det ble kjølig og nærmest kaldt om kveldene, lesing på vei til skolen, mens mørket pakker om byen, men mange kjøkkenvinduer er tent. Jeg har lest noen ny utgivelser, en rekke eldre "klassikere", og bøker i forbindelse med skole. Ofte har det vært enkelt å argumentere for viktigheten av bøker, som med Helene Uris "Fordi jeg elsker deg". Andre ganger har det vært enkelt å argumentere for aktualiteten, som den brennaktuelle "Mellom verden og meg" og den interessante, kanskje litt uventede "Det er min tur nå". Jeg har lest bøker som har fått meg til å tenke, til å le og som har lært meg nye ting. Samtidig har året i stor grad vært preget av Jane Austen, da jeg siden vinteren 2016 har lest fire av seks romaner, og dermed har én igjen. "Emma" leste jeg nemlig året før, og "Mansfield Park" spares til 2017. Jeg har vokst opp med Austen, og akkurat som forventet har jeg blitt veldig glad i forfatterskapet hennes, især "Persuasion" og "Northanger Abbey". 2016 var også året jeg leste min første bok på fransk - en enkel barnebok, riktig nok - men da med oversettelsesverktøyet i hyppig bruk (flere ganger per side). Litteratur på ulike språk håper jeg 2017 byr på, det også.


  • "Mellom verden og meg" av Ta-Nehisi Coates utkom på norsk i våres, etter en braksuksess i USA. Den norske oversettelsen ble utgitt av Heinesen forlag. "Mellom verden og meg" er et essay i brevform, tydelig dedikert Coates' egen sønn. Bokens første ord er nemlig "Min sønn". Gjennom knappe 200 sider diskuterer Coates hverdagsrasisme i USA, hvordan den er tilknyttet den amerikanske drømmen, som så mange verner om, og sammenlikner sin egen og sønnens oppvekst. Det er en sterk bok, både for ungdom og voksne. For ikke å nevne den økende aktualiteten, fra politi-vold som preget nyhetsbilde for ett til to år siden, og høstens amerikanske valg. Av alle bøkene jeg leste i 2016, er det "Mellom verden og meg" jeg anbefaler til flest!
  • "Persuasion" og "Northanger Abbey" av Jane Austen er på mange måter svært forskjellige. Mens "Northanger Abbey" er en leken og lystig satire av samfunn og litteratur, er "Persuasion" en tristere, mørkere og mer nostalgisk roman om tapt kjærlighet. Av alle Austen-romanene jeg har lest, er det likevel, eller kanskje nettopp derfor, disse to som troner som favoritter. I "Northanger Abbey" møter vi den seksten/sytten år gamle Catherine Moreland som inviteres til Bath av familievenner. Der møter hun ikke bare den sjarmerende Mr. Tilney, men også de slu Thorpe-søskene. I "Persuasion" møter man i midlertidig en langt eldre heltinne, den hele ti år eldre Anne Elliot. Andres overbevisning førte til at Anne, som en gang var ung og forelsket, avviste Captain Wentworth - til familiens glede. Da de to møtes igjen tar det lang tid før de snakker sammen..
  • "Q&A" av Vikas Swarup handler om gutten uten utdanning som kunne svare på alle spørsmålene i et quiz-show, ble millionær og siden anklaget for skittens spill. Historien er kjent for mange, enten fra romanen eller filmen, "Slumdog Millionaire" som er basert på den. Jeg leste boken i forbindelse med et engelsk fag. Det som er mest interessant med romanen er ikke nødvendigvis handling, men hvordan forfatteren fletter flere historier sammen, og tilslutt nøster dem opp på siste side. Det er en fortelling inni en fortelling, og man må holde tungen rett i munnen når man leser boken! Språket flyter lett, og boken er lett å like. 
  • "Fordi jeg elsker deg" av Helene Uri var som et glass kaldt vann i ansiktet. Da jeg begynte å lese boken ventet jeg meg en "stereotypisk" kjærlighetsroman - men fikk det motsatte. Det er en original, viktig og brutal historie om mishandling i forhold, om ung kjærlighet og "kjærlighet". Språket er dessuten en av romans sterkeste sider. Boken er utgitt av Cappelen Damm.  
  • "The Complete Short Fiction" av Oscar Wide er en samling kortere og lengre noveller, samt noen korte dikt. Boken består av tre novellesamlinger, som har ulik stemning og atmosfære. Av de tre er det "The Happy Prince and Other Stories" som i størst grad minner om de klassiske eventyr, og fortellingene har en klar moral, skjønt de ikke rent sjeldent hadde tragiske elementer. Selv foretrakk jeg den siste, og langt lystigere samlingen, "Lord Arthus Savile's Crime and Other Stories". I denne samlingen finner man også den morsomste historien jeg leste i år, "The Canterville Ghost". 
  • "A Very Easy Death" av Simone de Beauvoir blir lett den sterkeste boken jeg leste i år, og den aller vanskeligste. Det er en bok om det å miste noen, om sykdom og død, om det rasjonelle og det urasjonelle. Beauvoir skriver at man ikke kan forholde seg rasjonelt til noe som ikke er rasjonelt, og det er svært vakre ord. Boken er selvbiografisk, og språket aldeles nydelig. Det er ingen lett bok å lese, og det har blitt påpekt av flere anmeldere at det heller ikke kan ha vært en enkel bok å skrive. "A Very Easy Death" er vanskelig å beskrive - den må oppleves - men er vel verdt lesingen! 
  • "Det er min tur nå" av Renate Nedregård var i utgangspunktet ikke en bok jeg regnet som blant de beste jeg leste i år. Da jeg skulle sette opp listen, opplevde jeg likevel en sterk trang til å ta den med. I "Det er min tur nå" er det ikke språket, men snarere handling og intertekstualitet som er det interessante. Det er en moderne versjon av Hamsuns "Victoria", som jeg leste denne høsten. "Det er min tur nå" er en fortelling om klasseskillet, ikke mellom Møllerens sønn og Victoria, men mellom en rik gutt i Oslo og en jente fra et røft miljø. En interessant tilnærming til teksten ville være å lese "Victoria" og "Det er min tur nå" samtidig.. Boken utgis av Cappelen Damm. 

Kommentarer

  1. Hei Aurora. Vi vil bare minne om nomineringen til Bokbloggerprisen 2016. Fristen går ut på lørdag ved midnatt. Mer informasjon finner du her: https://norskebokbloggere.wordpress.com/2017/01/01/nominering-til-bokbloggerprisen-2016-hvem-hva-hvor-og-hvordan/

    Mvh komiteen

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg