Q&A av Vikas Swarup

Da jeg her om dagen skulle forklare hva Vikas Swarups bestselgende roman, "Q&A" handlet om, var det mer fristende å beskrive boken, snarere enn å forklare den. Fremfor å legge frem klare fakta og handlingsreferater, ville jeg snakke om alt boken fikk meg til å føle -- og alle enkeltfølelsene den skildrer. Til en viss grad er det i seg selv en god forklaring, eller oppsummeringen av boken, som kanskje er bedre kjent under filmadaptasjonen navn, "Slumdog Millionaire". Det er en roman som rører ved de store spørsmålene, samtidig som den har potensialet til å nå ut til mange mennesker.

I Q&A følger leserne den foreldre- og tilsynelatende familieløse, Ram Mohammed Thomas. Fra øyeblikket Ram vinner den indiske versjonen av "Hvem vil bli millionær", og blir stilt fremfor politiet, tiltalt for juks, er leseren med på en livshistorie uten like. Vi følger ham fra han blir forlatt av moren, og siden overlatt til presten Father Timothy, gjennom slummen i India og til "red lights"-distriktene i Mumbai. Med et høyst flerkulturelt navn og en mynt i lommen, møter Ram flere utfordringer -- men det med en usedvanlig hukommelse og et høyst imponerende pågangsmot.

Språket i Q&A er relativt lettlest, og flyter godt. Kombinert med en spenning, en rød tråd og rørende historier, blir romanen en bok som kan appellere til mange -- også de som vanligvis ikke liker å lese. Når språket flyter lett, blir bokens lengde irrelevant: Da leser man, og gledes over det man leser, uten å se på sidetallet som noe som nødvendigvis må overkommes. Språket i romanen er i stor grad preget av billedlig bruk og  metaforer. For eksempel er bildet av en dame i en hvit sari noe som bidrar til å skyve historien fremover, samtidig som det fungerer som et slags bindeledd mellom både tidlige og fremtidige kapitler. Det gjør boken interessant å lese, samtidig som den evner å holde på leserens oppmerksomhet. For hva betyr egentlig disse bildene? Hvorfor blir de gjentatt? Boken rører blant annet ved spørsmål rundt morsrollen og hva en familie er. Det er et knipe av spørsmålene jeg "måtte" reflektere rundt da jeg leste boken. Riktig nok er ikke "måtte reflektere rundt" den beste forklaringen -- man må ikke nødvendigvis reflektere rundt større spørsmål for å få noe ut av boken. Jeg er i midlertid sterkt overbevist om at slike symboler, og tankene det kan medfølge, gjør leseopplevelsen betydelig sterkere. Romanens komposisjon er ikke mindre interessant -- den bærer nemlig sterke likheter til "Arabian Nights" eller "1001 natt". Det er ulike fortellinger knyttet sammen til én, og rammefortellinger rundt fortellingen. Dersom man har kjennskap til denne komposisjonen, blir det enda morsommere å lese Q&A. Og om man ikke har det, kan det fungere som en smakebit på den svært klassiske, men interessante formen å bygge opp en historie.

Etter å ha lest Q&A, så jeg filmen som er "basert" på boken. Skjønt mange har kjennskap til filmen, er det å lese boken og se filmen to vidt forskjellige opplevelser. Filmen har tatt kunstneriske friheter, og gjort tydelige endringer på karakterer, handlingsforløp og ikke minst tittel -- det er kun selve "hovedfortellingen", eller konseptet, som er likt. Om man så har sett filmen, vil man fortsatt bli overrasket over ting som skjer i boken, og hvordan alt arter seg. Å ha sett filmen, er med andre ord ikke en unnskyldning for å ikke lese boken..

Språket i Q&A, de nøye utviklede og planlagte karakterene, spenningen og den interessante komposisjonen, bidro til at det ble en av de flotteste leseropplevelsene jeg hadde i 2016. For ikke å nevne de interessante spørsmålene boken rører ved!

Kommentarer

Populære innlegg