Mansfield Park

(Mansfield Park av Jane Austen, utgave fra 2014, Vintage Classics, 560 sider)

Det har blitt få anmeldelser i det siste pga. betennelse i hånden -- takk til mamma som skrev mens jeg dikterte.

Jeg har flere ganger skrevet om Austen-fascinasjonen min, eller Austen-basillen, om du vil. Og det lå vel egentlig i kortene, at også jeg skulle bli blodfan av forfatterskapet hennes. Like mange ganger som jeg har skrevet om min forkjærlighet for Austen, henholdvis i anmeldelsene av fire av bøkene hennes, har jeg vært innom hvordan jeg nærmest har vokst opp med karakterene hennes. Forkjærlighet -- for det er akkurat det det har vært. Det har vært noe hverdagslig, en selvfølgelighet: Like lite som det har overrasket meg å se 1995 versjonen av "Pride and Prejudice" på skjermen sent om kvelden, så har det overrasket meg å se godt leste Penguin classics i mammas bokhylle. Forkjærlighet, svarte papirbøker med knekte rygger, og en stor dose trygghet. Det hører i midlertidig til historien at Austen fascinerte meg før jeg i det hele tatt hadde lest en av bøkene hennes, men da jeg gjorde det, ble Austen fort mer enn en forkjærlighet: det ble, hvor klisjé det enn høres ut, en sann glede. Den gleden tok jeg med meg da jeg leste Austens Mansfield Park, den til da eneste Austen romanen jeg ikke hadde lest.

Mansfield Park, skrevet mellom 1812 og 1814, ble Austens tredje bok. Vi følger den unge Fanny Price fra hun sendes til Mansfield Park som et veldedighetsprosjekt, og til hun har blitt en ung kvinne. Det er i midlertidig ingen selvfølge at det er akkurat her Miss Price skulle ende opp: Hennes mor giftet seg fra rikdom, og som den eldste i en søskenflokk på ni, vokser Fanny opp i fattigdom. Hvorfor endte Fanny opp på Mansfield? Det antydes at det også er for å "holde henne unna" fetterne -- om de vokser opp sammen vil de ikke se på henne som noe annet enn en søster, påpekes det. Som et resultat av klasseskille, bygges det en usynlig mur mellom Fanny og søskenbarna. Hun oppleves som en inntrenger, og det er kun Edmund, hennes yngste fetter, som ser verdien i henne. Men da Fannys onkel reiser vekk, lurer leseren på om hennes bestevenn vil støtte og forstå henne i tykt og tynt..

Romanen innledes med en forklaring på hvorfor Price familien ender opp i fattigdom, men Fanny selv nevnes ikke før på den andre siden. I den forstand er i midlertidig ikke Mansfield Park alene: i likhet med Pride and Prejudice, Sense and Sensibility og Persuasion handler den første siden om heltinnens familie. Men der heltinnen i de første nevnte snart viser seg å være nettopp heltinnen, er Fanny Prices rolle som en Austen-heltinne, noe mer diskutert. Fanny Price er stille og deler sjeldent tankene sine høyt. Hun gjør sjeldent motstand, og utmerker seg da, i manges øyne, heller ikke. Men i motsetning til resten av Austen-romanene, er også Mansfield Park en fortelling om en ung jente som vokser opp -- om barndom. Og selv om hun ikke er alene om fattigdom og økonomiske vansker, er hun den som får minst kjærlighet og minst oppmerksomhet fra første stund. Også fra leseren. Hun er, som Amanda Vickery påpeker i sin introduksjon (Vintage Classics, 2014) en Askepott-karakter i "de rike og selvopptattes hus". Det er der Fannys styrke og svakhet ligger. Fanny observerer i stillhet: Hun observerer hvordan søskenbarna og omgivelsene opptrer, samtidig som hun skiller mellom rett og galt - hun blir den mest innesluttede og moralistiske Austen-heltinnen, men også et trygt punkt. Man vet hvor man har henne. Det er i stor grad den rollen Fanny inntar på Mansfield: Hun får gang på gang indirekte, eller direkte, beskjed om at hun er heldig som tross alt får en "god" oppvekst, og det forventes deretter at hun skal være nyttig for alle andre. Begge tantene krever sitt og Edmund en fornuftig samtalepartner. Fanny er en karakter som opplever et press fra alle kanter, samtidig som hun oppleves passiv. Til syvende og sist opplever hun også et press fra leseren, som forventer en sterk heltinne.

Dannelsesreisen vi følger i Mansfield Park er ikke utelukkende Fannys, men også onkelen og leserens. Gradvis ser man historien litt mer fra Fannys ståsted. Mansfield Parks verdi ligger i stor grad i Austens fortellerstemme og finurlige karakterer. Skjønt Fanny skiller seg fra resten av Austen-heltinnene, er skurkene i Mansfield Park like "Austen-iske", situasjonskomediens trekk tydelige og fortelleren vittig. Og til syvende og sist ligger spørsmålet på leseren: Hva er viktigst? En selvsikker heltinne, eller en heltinne som observerer?