Bokhandel på Sagene



Jeg sluttet veldig tidlig den fredagen: Så tidlig at enhver skoleelev, med en noe irriterende mine, vil være svært opptatt av å formidle for omverden at "I dag (ja, akkurat i dag, akkurat nå!) sluttet jeg klokken ti." Klokken ti. Det er på ingen måte mange timene mellom åtte og ti, og jeg hadde ikke vært på skolen i mer enn to timer, da jeg altså skulle snu og gå hjem igjen. Eller snarere; Før jeg kunne gå hjem. Men det gjorde jeg strengt tatt ikke. I stedet tok jeg en tur til Sagene, gikk rundt Sagene kirke en gang, tittet på arkitekturen, før jeg pilte inn i den lille bokhandelen på Sagene. Jeg burde tatt med kameraet mitt, eller i minste fall formulert noen interessante spørsmål som jeg kunne stille de ansatte -- men det gjorde jeg ikke, for besøket var langt fra planlagt. Snarere var det en handling gjort i et brennende og entusiastisk øyeblikk. Et resultat av den entusiasmen bare en bokhandel kan gi deg, en solfylt formiddag før klokken tolv.

Å kalle butikken liten vil nesten være en overdrivelse: Den er slettes ikke stor, skjønt den ikke kan konkurrere med Bislet bok i å stable flest mulig bøker, på minst mulig plass. Man kan verken kalle den liten eller stor -- bare akkurat passe. Innerst i hjørnet fant jeg noen søte mummikopper, og en søt mummi notatbok. Resten av butikken besto av Ibsen, i godt selskap med annen skjønnlitteratur, lyrikk og essay-samlinger. Det var kjente bøker, og ukjente bøker. Og jeg kunne ikke annet enn å smile.

Jeg kan ikke gi dere mye informasjon om bokhandelen -- det får bli siden. Men jeg kan oppfordre dere til å besøke den. For det burde dere. Selv om det ikke er fredag, og klokken ikke er før tolv: Den er nok like fin alle andre dager i uken også.




Kommentarer

Populære innlegg