Hjertet er en knyttneve

("Hjertet er en knyttneve" av Ingrid Ovedie Volden, Ascheough forlag, 271 sider, leseeksemplar fra forfatter/forlag, barne- og ungdomsbok/mellom-trinnet) 

I den hjertevarmende og dypt rørende "Hjertet er er en knyttneve", skriver Ingrid Ovedie Volden varmt om uventet, ung kjærlighet, om det å tilpasse seg i nye situasjoner, om det å være ensom, og om et overraskende viktig skoleprosjekt. Men kanskje aller viktigst, og aller sårest: Om det å bli skillsmissebarn og pårørerende til en hjertesyk far -- og det, nesten på en gang. Med et vakkert og behagelig språk, og gjennom passasjer så nydelige at jeg aller helst ville ringe rundt dem med markeringstusjer, bringer Volden Aline og Olivers forelskelse til live. 

Aline har snart tilbrakt et helt skoleår på den nye skolen, og dét nesten uten å snakke med noen. Å ikke snakke med noen og dermed bli så mistilpasset som bare mulig, var forsåvidt også planen fra første stund, slik at hun skulle kunne flytte hjem til venninnen Susanne så snart som mulig. Men når noens far akkurat har hatt hjerteinfarkt, så må det da være greit å snakke litt, likevel. Knyttet sammen av gledespringende spillelister, og lærer Eiriks tverrfagelige prosjekt, endres Oliver og Alines hverdag totalt. 

En av de første bøkene jeg leste i 2017, var Anders Totlands "Engel i snøen", en poetisk bok om ung sorg. Da er det kanskje passende at jeg avslutter året med en bok nesten innen samme kategori: En vakker bok om ung forelskelse, og ungt liv. "Hjertet er en knyttneve" er en dynamisk historie, på godt og vondt: Fremmede blir kjente, de som har levd med hverandre så lenge, går fra hverandre. Samtidig er den korte romanen fylt med håp og tro fremgang og utvikling, særlig innad i relasjoner. Med hyppige, men subtile referanser til Antoine de Saint-Exupérys "Den lille prinsen" blir den korte "Hjerte er en knyttneve" dessuten en vakker bok som når lesere, unge som gamle, på et dypere plan.