Bare en time til

 
I løpet av de siste to regntunge dagene, har nesetippen min vært lent ned i Sanne Mathiassens andre bok Bare en time til. Dere som har lest, eller hørt om, Mathiassen før, kjenner nok til den utrolige egenskapen hun har å skape en helt spesiell, om ikke hektende stemning. Hektende? Hva kan det bety? La meg sette det i en setting flere muligens kjenner seg igjen i: å være så opphengt i en bok at man helt glemmer hvor og hva man egentlig gjør på man stedet du befinner deg. Det skjedde med meg. Allerede på side 25 var jeg så opphengt i boken at jeg helt glemte å gå av trikken, og ble nødt til å gå de siste fem hundre meterne til skolen. I regnet. Det var verdt det, for jeg fikk jo lest ferdig siden..

Tittel: Bare en time til
Forlag: Cappelen Damm
Sidetall: 96
Utgitt: 25.03.14
Målgruppe: Aldersgruppen fra tretten og oppover.

Språk/målform: Bokmål

 

I denne boken møter en seksten år gammel jente som går gjennom en vanskelig tid. Hun har mistet moren sin. Moren har tatt livet sitt. Selvmord. Faren takler dette dårlig. Svært dårlig. Såpass dårlig at alt han gjør er å ligge utstrakt på sofaen med gardinene trukket godt for. Oppgavene er byttet om, og det er ikke lenger faren som tar vare på sin eldste datter, men snarer motsatt. Midt oppi dette så har lillesøsteren flyttet inn hos tante Else, som bor i nabohuset. Hos tante Else som prøver å overbevise henne om å besøke en psykolog. Men det er ikke alt. Jonas, en gutt hun er overmiddels betatt av, er også i bildet. Hun skulle i alle fall ønske at han var det.

 
I Sanne Mathiassens bok om det å miste noen, holde fast ved dem, samtidig som man beveger seg forover, blir hovedpersonen stilt foran en rekke vanskelige oppgaver. Som hvordan å forholde seg til lillesøsteren og være en god storesøster, selv når alt er mørkt. Det hele er en alvorlig situasjon, her pakket inn i et teppe av humor og godt skildret absurde hendelser og tanker – resultatet blir en bok jeg tør kalle perfekt.
Om du likte Dagene Før Mai, vil du elske Bare en time til!