Og hjerte mitt bare

Da jeg og en venninne av meg leste på baksiden av boken, var vi begge skeptiske. "Det høres ut som en typisk ungdomsroman," sa hun. "En typisk amerikansk en." Eller noe i den duren. Jeg var helt enig med henne. Både tittel og det lovte innholdet, luktet litt i overkant proppfull av kjærlighet, og veldig ungdommelig. Saken er at vi var skeptiske. Sto der med rynkede bryn, mens vi byttet på å kikke på den. For skeptisk var jeg likevel ikke, for jeg leste den jo. Og hjertet mitt bare er Elen Betazos femte bok, etter at hun debuterte i 2008 med tittelen Å skrive kjærlighetsbrev.

Emma opplever å møte, og miste, sin første store kjærlighet like før tiende klasse starter. Alt sammen på bare de korte, få ukene før sommerferien slutter. Da drar han, gutten med det merkelige, amerikanske navnet, den flytende engelsken og de nydelige øynene. Den halvt amerikanske Hester. Emma faller pladask for ham. Men hvordan kan forholdet vare, mens han er i Statene, og hun sitter igjen i regntunge Stavanger?





Kort om boken:
Tittel: Og hjertet mitt bare
Forfatter: Elen Betazos
Sider:
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Ungdomsbok
Alder: 12-13 og oppover
Min kopi: Lesereksemplar fra forlaget


Det er en lettlest bok på knappe 155 sider. Ergo, det burde være fult mulig å lese den i løpet av to halvlange tbane reiser. På disse sidene skjer det mye dramatisk for hovedkarakteren. Likevel føltes sidene litt tamme: karakteren nådde meg ikke, historien var ikke fengslende nok, den strekker seg ikke dypt nok. Jeg vil gjerne vite mer. Om hvorfor hun tenker og handler som hun gjør, hva hun egentlig mener. Aller dypest inni seg. Jeg ble aldri kjent med denne karakteren, skjønt jeg prøvde.

Misforstå meg rett, det er en koselig bok. Det er en romantisk bok, akkurat som ventet. En romantisk, bok som skildrer det følelsesladde livet til enkelte tenåringer (ikke alle). Særlig med tanke på slutten. Uten å røpe for mye, sikter jeg til "aha"-opplevelsen karakteren hadde på den siste halvdelen av boken. Du vet, den utviklingen mange karakterer har i løpet av en historie, hvor de brått forandrer seg, eller små, men vesentlige aspekter ved seg selv. Den store forandringen skjer aldri her, og jeg har enda ikke bestemt meg for om det var skuffende eller ei. Like etter at hun for et lite øyeblikk åpner øynene sine, faller boken etter få sider rett tilbake på det romantiske kjøret. Jeg skulle gjerne sett at hun hadde vokst litt mer, tatt med kunnskapen videre.  En del av meg kunne nesten ønske at boken hadde sluttet på det tidspunktet hun forandret seg bitte litt. Skjønt, sett på en annen måte: alle karakterer kan ikke følge det "vanlige" løpet. Det er godt med litt variasjon. 

Som tidligere anmeldelser (muligens) har antydet, så er jeg ikke super glad i over-romantiske bøker. Men skjønt boken ikke traff meg helt, er jeg sikker på at mange kommer til å elske den! Jeg tør hevde at mange som ikke har en eneste boktittel på juleønskelisten, kan ha stor glede av denne boken. Det er en koselig bok, med god flyt!

Kommentarer

Populære innlegg