Vaffelhjarte

I flere år har Astrid Lindgrens mange barnebøker, Tove Jansson, og Burnetts "Den hemmelige hagen", stått side om side på bokhyllen min. Hva har disse bøkene til felles? Jeg vil gjerne trekke frem en ting: Den lune, varme, og gode fortellerstemmen. De var alle sammen formidlere, som viste å fortelle en god historie. De kunne ta opp alvorlige temaer i en trygg verden, og oppfordre til undring. Dessuten passer bøkene minst like godt for voksne, ungdom, som for yngre barn. De aller beste barnebøkene er relevante i lang tid, samtidig som de er et godt avbrekk i hverdagen - men de er for all del ikke en utdødd art, og det er Maria Parrs "Vaffelhjarte" et bevis for. Du kjenner kanskje til Barne-TV serien med samme navn, som ble sendt for noen få år siden. Eller kanskje du selv har lest boken? Den utkom nemlig i 2005, og siden har blitt solgt til en rekke land.

I "Vaffalhjarte" tar Parr oss med til Knert-Mathilde, en bygd som ligger like ved havet, hvor niåringene Lena og Trille bor. Gjennom et helt år, finner de to alltid på en masse spennende, enten det gjelder en ny, og moderne versjon av Noahs Ark, eller en aketur ned en fjellside. Men det skjer også mye annet, både vanskelige og triste ting - ting det kan være vanskelig å forstå, men samtidig veldig viktig å snakke om.

Bilde er lånt fra Samlaget.no

Kort om boken:

Tittel: Vaffelhjarte

Forfatter: Maria Parr

Alder: 5/6+

Forlag: Samlaget

Utgivelse: 2005

Min utgave: Lånt

Ett av temaene i boken, er døden. Hva skjer egentlig når noen dør? Hvor lenge skal man savne, og sørge? Er det forresten to forskjellige ting?  Hva skal man gjøre når verden forandrer seg? Dette er alle spørsmål en av karakterene møter, da han må vende seg til et liv helt uten en svært viktig person, samtidig som annen forlater bygda. "Vaffelhjarte" tar opp det vanskelige temaet på en svært god og trygg måte. Likevel vil det nok være nødvendig å snakke litt om det etterpå.

Skjønt boken tar opp vanskelige temaer, så er den fylt med varm humor, morsomme påfunn og bemerkninger, og mange gode karakterer. På den ene siden har man Trille, en ansvarsfull, søt og forsiktig gutt, med masse kjærlighet å gi. Han er rolig, og har, i sterk motsetning til Lena, ikke særlig til temperament. Lena har ofte blitt sammenliknet med Pippi, og det er kanskje ikke så rart. Lindgrens folkekjære karakter er tross alt kjent for de merkeligste påfunn, som gjerne inneholdt store mengder pepperkakedeig, og en gammel hest. I "Vaffelhjarte" går det ikke mye i pepperkaker, men heller i tradisjonelle og gode vafler, men en gammel hest er det. Lena er ikke redd for å si det hun mener, og ser helst at ting blir gjort på hennes måte. Hun er sett gjennom Trilles øyne, både fryktløs og modig, og ikke minst hans aller beste venn. Men er han Lenas? Maria Parr stiller igjen relevante spørsmål, som flere barn kan kjenne seg igjen i. 

I dag svever "Vaffelhjarte" sammen med noen av mine absolutt favorittbøker.  Enten du leter etter en sjarmerende barnebok, eller en god bok å lese rett før sidemål/nynorsk tentamen, så er "Vaffelhjarte" definitivt en bok det er verdt å lese.