The Remains of the Day




("The Remains of the Day" av Kazoo Ishiguro, 1989, forlaget "Faber and Faber limited", 258 sider, privat eksemplar)

Kazuo Ishiguros "The Remains of the Day" er en av de roligste bøkene jeg har lest. Det er en stille bok, uten en klar handling, nærmest blottet for overdrevne paragrafer og store, dramatiske hendelser. Det er likevel ikke en helt rettferdig beskrivelse; for mens "The Remains of the Day" er rolig, eller kanskje nettopp derfor, er det en svært hjerteskjærende og dramatisk roman. Uansett hvor selvmotsigende det måtte høres ut. Ishiguro tar leseren med til det britiske herskapshuset Darlington Hall, hvor butleren Stevens er stasjonert. Han har tilbragt de beste årene av sitt liv i tjeneste hos den britiske aristokraten og nazi-sympatisøren Lord Darlington, og følger med "som en del av inventaret" da godset selges til en ung, nyrik amerikaner. Da Stevens nye arbeidsgiver sender ham på biltur rundt om på landet, føler han et plutselig, men naturlig behov for å se tilbake på livet han har levd.

Ishiguros skrivestil er interessant og vakker, med en fortelling som gradvis bygger seg oppover. Ved første øyeblikk virker "The Remains of the Day" som en aldrende butlers reiseskildring, mens han oppsøker vakre steder han har lest om i Lordens bibliotek. Skjønt man får skildringer av storslått natur og små landsbyer, er fokuset på Stevens refleksjoner, især rundt temaet verdighet. Stevens oppfatning endrer seg gjennom boken, men handler i hovedsak om stolthet til yrket sitt, et yrke hvor det er forventet at man først og fremst skal tjene, og ikke tenke for mye på egne behov. Dette har blitt Stevens ideal, og de stundene han ser tilbake på med mest stolthet, er de stundene han har svelget sine egne følelser, og tjent som om ingen verdens ting hadde skjedd. Ofte er derimot Stevens stolteste øyeblikk de øyeblikkene leserne sitter med den største klumpen i halsen. Det mest åpenbare eksempelet er øyeblikket Stevens egen far ligger på dødsleie, men Stevenes velger å fortsette serveringen som om alt var slik det skulle være.

Noe av det som imponerte meg mest med "The Remains of the Day" er hvor godt gjennomført og imponerende Stevens er både som karakter og forteller. Gjennom hele boken skinner personligheten og meningene hans gjennom, noe som også gjør ham til en forteller man ikke kan stole absolutt på. Det er slik det burde være; Ishiguro skriver om levd liv, et liv som består av oppfatninger, løgner, opplevelser og gode minner. Når man snakker med et menneske, kan man ikke forvente å få subjektive synspunkter. Det får man heller ikke i "The Remains of the Day". Men selv om hendelsene vi leser om er fra Stevens minne, får vi som lesere akkurat nok informasjon til å danne våre egne meninger om dem. Mye av bokens kretser rundt det som ikke nevnes direkte med ord, men som hintes til.

Det tok meg litt tid å lese ferdig "The Remains of the Day", da det er en rolig bok som krever en viss sinnsstemning. Men den hjerteskjærende fortellingen om en butler som finner ut at han har gått glipp av de små (og viktigste) øyeblikkene i livet sitt, imponerte meg kraftig. Boken med den spesielle stemningen, den fine tittelen og interessante karakteren, er en opplevelse i seg selv - og jeg er sjeleglad for at jeg fullførte den!



Kommentarer

Populære innlegg