Engel i snøen




Jeg har lenge hatt lyst til å lese "Engel i snøen", en nynorsk barne-og ungdomsbok som utkom i fjor. Ikke bare syntes jeg det var fascinerende at Gyldendal hadde utgitt en barnebok på nynorsk, men jeg syntes at bokens handling og tema virket interessant. Og jeg ble heller ikke skuffet. Det har vært et gjennomgående tema denne vinteren at jeg har lest om vanskelige temaer. Av og til er det sunt: man lærer noe nytt, og hører andres refleksjoner om liv, død og alt i mellom. Det er i stor grad nettopp dette Anders Totlands "Engel i snøen" handler om. Det er en fortelling om et barn, hvis kjønn, alder og navn er uspesifisert, som er alvorlig sykt. Barnet ligger på sykehus, og har kreft, men knytter bånd til tre andre barn på sykehuset. Noen blir friske, andre dør. Og på sett og hvis er det det som best oppsummerer "Engel i snøen": at livet ikke alltid er rettferdig. Det er ikke rettferdig at barn blir syke, og langt fra rettferdig at noen dør mens andre får leve videre.

I tillegg til den nokså anonyme "jeg"-personen, møter vi en far som ønsker det beste for barnet sitt, og en prest som kombinerer rollen med den å være mor til en annen kreftpasient. Det blir nære, om enn korte, samtaler om livet og døden. Boken er med sine 80 sider, svært minimalistisk i formen, men samtidig svært dyptfølt og poetisk. Jeg tror det kan være en bok som kan føre til samtaler med egne barn, eller gi voksne flere perspektiver og refleksjoner. Barn får med seg mer enn man tror, enten det er gjennom nyhetsbildet, aviser eller ved å overhøre voksnes samtaler: Å snakke om livet, og det at livet kan ta slutt, kan på et tidspunkt være aktuelt. Da tror jeg "Engel i snøen" er fin å ha.

Boken ville vært aktuell selv om jeg-karakteren var skildret med navn, kjønn og alder -- men det er en god mulighet for at det ville begrenset karakteren betydelig. Siden karakteren ikke fastsettes eller låses fast i en boks, vil flere kunne relatere seg til boken, og den vil nå enda dypere.

"Engel i snøen" har (dessverre) en ubegrenset aktualitet når den skildrer liv, død og sykdom. Språket er vakkert, flyter godt og er lett å lese. Det er en bok som kan gi trøst, men også en bok som kan gi gode samtaler.

("Engel i snøen" av Anders Totland, 2016, Gyldendal forlag, leseeksemplar fra forlaget)


"– Har du veldig mykje vondt?
Eit nytt nikk.
– Men ikkje sei noko til pappa, sa eg."

Kommentarer

  1. Engler i snøen høres ut som en bok jeg må få lest. Viktig å lese om de alvorlige temaene også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! De temaene det er vanskeligst å lese om, er ofte de viktigste. Anbefaler virkelig "Engler i snøen". God påske!

      Slett
    2. Litt sen med å ønske deg god påske tilbake. Men håper du hadde en fin påske :-)

      Slett
  2. Jeg elsker at flere forlag gir ut barnebøker på nynorsk, det er så viktig! Det hjelper ungdom så masse videre på skolen. Ellers elsker jeg også all den digge maten du har i bildene dine. Det ser så koselig ut gjennom hele bloggen din, jeg vil bare sette med ned og lese med en kopp te og en kanelsnurr <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har kommet så mange gode ungdomsbøker på nynorsk, og jeg er helt enig i at det hjelper ungdom på skolen! Det er, som du sier, super viktig! Jeg har en alvorlig svakhet for både te og kanelsnurrer, så hver gang jeg har det i nærheten, så må jeg bare ta bilder.. Meste parten er skrevet nettopp med en kopp te og kanelsnurrer, haha <3 Så koselig at du vil lese!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg