Go Set a Watchman

Harper Lee, som nå er 89 år gammel, er geniet bak den amerikanske klassikeren To Kill a Mockingbird. Boken, som ble utgitt i 1960 tar blant annet for seg rasisme i sørstatsbyen Maycomb på 1930-tallet. Fortelleren er den ni år gamle Jean "Scout" Louise, som forsøker å forstå verden rundt seg. Boken ble en folkekjær klassiker, og er en av bøkene det er vanlig for skoleelever å jobbe med i USA.

Svært lenge var To Kill a Mockingbird Harper Lees eneste bok - frem til nå. Tidligere i år ble det nemlig kjent at Harper Lees advokat hadde funnet et gammelt manuskript av det som senere skulle bli den anerkjente klassikeren To Kill a Mockingbird. Skrevet på midten av 50-tallet, var det første manuskriptet hun leverte til forleggeren sin, som skal ha foreslått at hun heller burde skrive om Scouts barndom. Dette manuset ble utgitt i forrige uke, og heter Go Set a Watchman. Det utgis helt uredigert, og er slik Harper Lee skrev det for over femti år siden.

I Go Set a Watchman vender man tilbake til Maycomb sammen med den nå tjueseks år gamle Jean Louise Finch. Hun bor til daglig i New York, men reiser hjem for å besøke sin nå gamle far, Atticus. Handlingen er satt med borgerrettighetsbevegelsen liggende i bakgrunnen; Sørstatene er i endring, deriblant Maycomb og Jean Louises verden. Dette gjør hjemreisen vanskelig for henne, da hun oppdager og lærer mer om sin egen familie, om menneskene som oppdro henne, og de hun alltid har kjent. Flere minner kommer tilbake til henne, og det er flere referanser til karakterer og hendelser som vi allerede kjenner fra To Kill a Mockingbird.

OM BOKEN:
Tittel: Go Set a Watchman
Forfatter: Harper Lee
Sider: 278
Forlag: William Heinemann
Utgivelsesår: 2015 (skrevet på 50-tallet)
Min kopi: Egen

Jeg leste To Kill a Mockingbird for aller første gang i fjor, og har siden lest den flere ganger. Det er en slik bok man kan vende tilbake til, enten man fortsatt husker hver minste detalj, eller om man leser den for første gang på mange år. Harper Lee beskriver Scouts barndom med en sjarm og en slik idyll som bare barndomsminner kan ha, samtidig som problematikken og alvoret ligger i bakgrunnen. Det er en av de mange grunnene til at To Kill a Mockingbird er en av mine absolutt favorittbøker, om ikke det er selve favoritten. Det er den boken jeg aldri går lei av å snakke om, den boken det er flest referanser til i engelsk oppgavene mine, og den boken som ser mest lest ut i bokhyllen min.

Da jeg hørte at det skulle komme en "oppfølger", var jeg helt i skyene. Jeg gledet meg enormt til å kunne tilbringe enda noen kapitler i Maycomb sammen med Scout, og til å lese noe mer skrevet av Harper Lee. Samtidig regnet jeg med at boken ikke ville være aldeles fantastisk sammenlignet med To Kill a Mockingbird. Det måtte jo være en grunn til at forleggeren hennes ba henne skrive en annen versjon, og at Mockingbird ble Lees debut, og ikke denne. Men lese den, det skulle jeg, uavhengig om den ville være fantastisk, eller bare fin. Skjønt boken var i postkassen om bare noen få dager, begynte jeg å tvile da jeg leste bokens første anmeldelser. Mange var negative, og var ganske klare på én ting: Go Set a Watchman hadde ikke den samme kvaliteten som vi kjenner fra To Kill a Mockingbird. Det, og en sjokkerende og vond sannhet: Atticus Finch hadde i sine eldre dager blitt intet mindre enn en gammel rasistisk mann. Han som for mange hadde blitt det litterære symbolet på rettferdighet og kampen mot rasisme, hadde tatt en 180 graders sving, og nærmest blitt en helt annen person. Skulle jeg lese boken, eller skulle jeg la den ligge ulest i bokhyllen min? Ville det ødelegge det bildet jeg, som mange andre, hadde fått av Atticus? Eller skulle jeg satse på å bli positivt overrasket? Jeg satset på siste nevnte. Dessuten er det viktig å danne sin egen mening.

Go Set a Watchman er ikke en direkte oppfølger til To Kill a Mockingbird, det tror jeg det er viktig å huske på. Boken ble som tidligere nevnt skrevet før Mockingbird, for ikke å nevne at den er uredigert. På denne måten får man et innblikk i skriveprosessen, og man får lese det samme utkastet som ble levert inn til forleggeren. Dersom man forventer at Go Set a Watchman er noe annet enn et utkast, så kan man bli veldig skuffet. Handlingen, eller plotten, er ikke like utfyllende som i Mockingbird, og man har ikke den samme "rammen" og sikre strukturen. Watchman er ikke en fantastisk bok, men det er heller ikke en dårlig bok. Det er flere fine avsnitt, men jeg synes at de beste delene var tilbakeblikkene til Jean Louises barndom, og jeg er glad for at forleggeren heller ba henne fokusere på akkurat dette.

Når det gjelder Atticus Finch, så var forandringen hans grunnen til at jeg nølte litt etter å ha lest anmeldelsene. Jeg var redd Mockingbird ville bli totalt ødelagt for meg. Det ble den heldigvis ikke. Da Go Set a Watchman ble skrevet, fantes ikke den Atticus Finch som vi kjenner fra To Kill a Mockingbird. Det er i grunnen to forskjellige karakterer. Den Atticus vi kjenner ble skrevet etter han vi møter i Watchman. Det betyr i midlertidig ikke at jeg ikke brydde meg om Atticus' "forandring", for det gjorde jeg. Jeg savnet Atticus fra To Kill a Mockingbird, og følte med Jean Louise da hun oppdaget farens meninger. Nettopp det er en av grunnene til at Go Set a Watchman har en verdi: fordi leseren kjenner den samme Atticus som det Jean Louise gjør, og kan relatere til Jean Louises frustrasjon.

"What a treacherous thing to believe a person is more than a person," skrev den amerikanske forfatteren John Green i ungdomsboken Paper Towns. Og han er helt klart inne på noe viktig: av og til ser vi personer som mer enn kun et helt vanlig menneske, som ikke alltid har rett, eller gjør ting aldeles perfekt. Denne utfordringen blir Jean Louise konfrontert med i Go Set a Watchman: hun finner ut at menneskene rundt seg ikke er helt som hun hadde forventet. Jeg tror flere av oss har sett Harper Lee på denne måten: frem til nå hadde vi kun To Kill a Mockingbird, en bok så god at den kan kalles perfekt. Det er lett å tenke at personen som skrev de vakre ordene må være mer enn en vanlig person. Etter å ha lest Go Set a Watchman forstår man at heller ikke hennes første utkast gikk rett til butikkhyllene.

Den første utgaven av det som skulle bli To Kill a Mockingbird er ikke feilfri eller perfekt, men heller ikke dårlig. Det er dessuten interessant å få et innblikk i skriveprosessen, skjønt det strengt tatt ikke hadde vært en katastrofe dersom Go Set a Watchman ikke hadde blitt publisert. Det er litt vanskelig å henge med noen ganger dersom man ikke kan en god del om Borgerrettighetskampen i USA, så det anbefales å lese litt av Wikipedia siden før man leser Go Set a Watchman.


Kommentarer

Populære innlegg