Into that Forest

Into that Forest er skrevet av den australske forfatteren Louis Nowra, som er mest kjent som manusforfatter. Denne boken utkom før første gang i 2012, mens utgaven min ble utgitt et år senere, i 2013. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg hadde særlig til forkunnskaper før jeg leste denne boken. Ikke hadde jeg tidligere lest noe av forfatteren, ikke ante jeg hva en tasmansk tiger var, et dyr som spiller en viktig del i denne boken. En tasmansk tiger er ikke en vanlig tiger, en slik som man forbinder ordet "tiger" med. Faktisk ligner den mer på en slags stripete hund, eller ulv, enn en vanlig tiger. Man antar at den tasmanske tigeren ble utryddet på 30-tallet, men enkelte øyenvitner hevder å ha sett den i Australias villmark.

I denne boken følger man to jenter, syv år gamle Rebecca, eller Becky, og seks år gamle Hannah O'Brian. Hannah vokste opp i et området langt fra andre barn, så hver gang de to jentene møttes, var de veldig nære. Og nærere skulle de bli. Takket være en tragisk ulykke, ender de to jentene opp alene ute i villmarken. De aner ikke hvor de er, ei om noen leter etter dem. Det eneste de vet er at det står en tasmansk tiger, og stirrer på dem. Boken følger jentenes ferd fra å føle seg mutters alene og fortapt i den store skogen, til å bli reddet, og adoptert av to tasmanske tigere. Hva skjer egentlig med et barn når det blir oppdratt av villdyr? Kan dette barnet klare å bli 'menneske' igjen? Dette er begge spørsmål man møter i denne boken. 

Om boken:

Tittel: Into that Forest

Forfatter: Louis Nowra

Sider: 232

Forlag: Egmont

Utgivelsesår: 2012

Alder: 10+

Min kopi: Egen

Boken fortelles av en syttiseks år gammel Hannah O'Brian, som forteller om livet sitt. Boken er skrevet veldig muntlig, med flere slang ord. Helt i begynnelsen av boken får vi høre om hvordan fortelleren mistet språket sitt da hun var ung, og hvordan hun aldri helt klarte å finne tilbake til det. Derfor er engelsken hennes ustø, og boken fortellers med hyppige feil i både staving og grammatikk. Dette irriterte meg i
starten, men så snart jeg hadde vendt meg til det, innså jeg at det ligger en egen sjarm i det. Det forsterker historien, og gjør fortellerstemmen mer troverdig. Syttiseks år gamle Hannah fremstår rett og slett mer "ekte", mer virkelig.

Hannah forteller om hvordan hun etterhvert mistet grep om tiden. Hun la kun merke til hvilken årstid det var. Leseren mister nærmest grep om tiden sammen med Hannah, da boken ikke er delt inn i kapitler. Man fortsetter bare å lese, og merker knapt at årene går. Dette var derimot ikke frustrerende, men heller morsomt og interessant. Sammen med Hannahs språk, så gjorde det historien troverdig. Flere ganger måtte jeg minne meg selv på at boken er fiksjon, og at Hannah ikke har levd på ordentlig.

Into that Forest er en fin, fengslende, men trist bok om det å overleve, men også om lykke, frihet og kjærlighet. Boken er lett å lese, full av eventyr, og enkle, men vakre skildringer.