A Little Princess

Jeg har alltid hatt et svakt punkt for klassikere som i utgangspunktet ble skrevet for barn. Fortryllende, vakre, og gode barnebøker som har overlevd generasjoner, som leses av både barn og voksne, og som nettopp av den grunn har blitt en klassiker. På en måte har det nok en viss nostalgi over seg, for jeg kommer ikke på noe som er mer nostalgisk enn å tenke tilbake på de titlene jeg elsket aller høyest som barn. Det er nemlig noe spesielt ved hvordan man som barn faller pladask for enkelte bøker, og gleden over å lese en god barnebok for aller første gang. Frances Hodgson Burnetts "The Secret Garden" er en slik bok for meg. Da jeg nylig fant ut at samme forfatter også har skrevet barneklassikeren "A Little Princess", var jeg helt i skyene. For selv om jeg aldri kan oppleve å lese "The Secret Garden" for første gang igjen (og huske det), så kan jeg lese "A Little Princess"  - og forhåpentligvis oppleve noe av den samme magien. Slik fór tankene mine rundt mens jeg åpnet de røde, illustrerte permene, og begynte på bokens aller forsøkte kapittel, 'Sara'.

Sara er en ung, sjarmerende jente som bruker gammeldagse ord, og har underlige, men reflektere tanker som hun gjerne deler med faren sin, Captain Crewe. Han er fryktelig rik og elsker å skjemme bort sitt eneste barn. Som andre respektable unge damer på denne tiden, blir Sara sendt vekk for å få skolegang ved en pensjonatskole. Med sitt gode humør og livlige fantasi fortryller hun nesten alle ved frøken Minchins London-skole - alt er perfekt. Men idyllen blir ikke varende, for da en rekke uheldige hendelser fører til at Sara ikke lenger er like heldig som før, blir verdiene og humøret hennes satt kraftig på prøve.

Om boken:  
Tittel: A Little Princess
Forfatter: Frances Hodgson Burnett
Sider: 293
Utgivelse: (Org. utgivelse 1905)
Puffin Books "Puffin in Bloom", 2014
Mitt eksemplar: Egen

I "A Little Princess" blir den unge Sara satt kraftig på prøve, på en slik måte ingen ønsker å oppleve. Skjønt romanen ikke er autobiografisk, så er det visse likhetstrekk mellom Frances Burnett og Sara Crewes liv. I 1849 ble Burnett født inn i et velstående hjem i Manchester, men kun to år senere, etter farens død, gikk det dårligere med forretningene og familiens økonomiske situasjon ble kraftig endret. Ikke helt ulikt Sara hadde Burnett en livlig fantasi, og var flink til å dikte opp fortellinger. Dette var for begge et viktig lyspunkt i hverdagen. Og det er nettopp Saras lidenskap for litteratur og fortellinger som gjør "A Little Princess" litt ekstra fortryllende, spesiell og enklere å relatere seg til. Mens Burnett skrev om fortellingene Sara diktet opp for seg selv, om øynene hennes som nærmest glitret av liv mens hun fortalte, og om lyttere som satt som trollbundet, så skrev Burnett også om selve konseptet lesing. Vi leser av ulike grunner: For å bli klokere, for å lære noe om livet, men også for å rømme fra det. I en lite øyeblikk kan man forsvinne inn i en annen verden, fri fra bekymringer eller ansvar. Man er frivillig fanget i en liten, oppslukende boble. Når vi leser om Saras øyne som glitrer, leser vi også om millioner av lesere, hvis øyne er som låst mot sidene i en bok.

Det er ikke så rart at Sara ønsket, eller trengte å rømme fra virkeligheten. Hun er omgitt barn som går fra å misunne henne, til å ignorere henne, og til å misunne henne litt igjen. For ikke å snakke om andre menneskers grufulle og giftige kommentarer. I motsetning til en annen kjent karakter fra Burnetts univers, Mary "Quite Contrary", er Sara en karakter man blir glad i, og som det er lett å ha medfølelse med. Jeg elsket "A Secret Garden" da mamma leste den for meg før jeg la meg, og jeg er sikker på at jeg hadde elsket "A Little Princess" minst like høyt. Alt ved den. Fra tittel, til innhold, til Sara.

Selv om Sara og Mary er forskjellige på flere måter, så er Frances' skrivestil den samme. I "A Little Princess" skildrer hun tåkete kvelder i London, soloppgangen, fattigdom og velstand på en god og fengslende måte. Språket flyter lett, og hele fortellingen har et eventyr-preg over seg.

Enten man leser "A Little Princess" som barn, eller litt eldre så tror jeg det er fult mulig å finne noe man liker ved den. Det kan være Askepott-eventyret i en annen setting, språket og skildringene, karakterene eller noe helt annet. Boken som handler om lesing, fantasi og drømmer er uten tvil en klassiker i ordets rette forstand.

"It would be easy to be a princess if I were dressed in cloth of gold, but it is a great deal more of a triumph to be one all the time when no one knows it"