Romantic Outlaws and the Extraordinary Lives of Mary Wollstonecraft and Mary Shelly

Jeg har ikke lest mye dette året, men jeg har lest Romantic Outlaws and the Extraordinary Lives of Mary Shelly and Mary Wollstonecraft, en bok jeg har nevnt flere ganger før ved en rekke anledninger. Noe mer presist vil det si at boken, med den imponerende lange tittelen, har blitt nevnt så ofte som anledningen har bydd seg. Her fungerer boken både som forklaring og unnskyldning; Boken er så god at man ikke kan overeksponeres av den. Skjønt jeg er full av lovord, er det vanskelig å skulle beskrive Romantic Outlaws, og jeg vet knapt hvor jeg skal begynne. Jeg begynte å tenke på anmeldelsen i morgentimene, men fire tekopper senere har jeg knapt skrevet et ord. Med beslutningsvegringer som ligner Hamlets, har jeg vandret rundt som et levende spørsmålstegn: Hva vil jeg skrive om boken? Her kan bokens lengde, eller min lesehastighet, fungere som en forklaring.  Tatt i betraktning at det er sakprosa, vil jeg med bokens 650 sider regne den som lang. Avskrekkende kan det riktig nok være at vi snakker 550 sider tekst, og omlag 100 sider med referanser. Ettersom det tok meg smertelig lang tid å fullføre boken, så har jeg også tilbrakt mye tid sammen med den. Det har vært boken jeg har lest på hyttetur, på t-banen og om kvelden. Minst like mye har det vært boken jeg har tatt med meg på hyttetur, hatt i vesken på t-banen, eller hatt liggende på nattbordet mitt. I enda større grad enn jeg aktivt har lest Romantic Outlaws, så har jeg hatt den med meg, og dermed også tenkt mye på den. Det hele har kommet til et punkt hvor jeg er så vant til å ha den med meg (hvilket i seg selv er imponerende, da boken er nokså tung) at det er rart (men mer praktisk) å ha med en annen bok. Skjønt det på dette punktet høres mer ut som en stor klisjé, så er spørsmålet like gjellende: Hva vil jeg skrive om boken?

Filosofen, forfatteren og feministen Mary Wollstonecraft døde bare dager etter at datteren, Mary Shelly, ble født. Wollstonecraft tidlige døde har ført til at kritikere i årevis har avfeid påvirkningen hun hadde på datteren. I "Romantic Outlaws" er det nettopp koblingen og likhetene mellom de to, som er hovedfokuset. Gjennom biografien, som forsåvidt er den første i sitt slag, gjør forfatteren Charlotte Gordon de to kvinnene levende og høyst aktuelle. Samtidig blir vi presentert for andre og ikke helt ukjente mennesker de to kvinnene møtte på veien. I Mary Shellys tilfelle inkluderer det blant annet de to fremragende poetene Percy Shelly og Lord Byron. Men jo fremragende og lovpriset de enn måtte være er de også menn i en verden hvor kvinner er skrekkelig undertrykket. Og de tar selv valg som tilsynelatende bidrar til nettopp denne undertrykkingen. Det samme gjelder Shellys egen far, og Wollstonecrafts ektemann, filosofen Godwin. 

(Romantic Outlaws and the Extraordinary Lives of Mary Wollstonecraft and Mary Shelley av Charlotte Gordon, Windmill Books/Penguin RandomHouse 2015, 649s, privat utgave)

Gjennom et levende og lett språk, tar Charlotte Gordon med leseren tilbake i tid. Hun beskriver scener fra den franske revolusjonen, som den radikale Wollstonecraft dekket som reporter, og skildrer Italia, landet Mary Shelly så på som sitt hjem. Men Italia var også landet hvor Shelly skulle miste noen av de som sto henne aller nærest. Tap, sorg, men også forelskelse og lidenskap preger de to kvinnenes liv -- men aller mest kampen mot urettferdigheten de som kvinner ble utsatt for. Likhetene mellom de to kvinnene gjøres tydelig da annethvert kapittel handler om henholdsvis mor og datter. I forhold til å løfte frem likhetene, fungerer dette virkemiddelet utmerket. Tidvis opplevdes dette skiftet likevel mer frustrerende enn givende, da man først lever seg ordentlig inn i den ene Marys liv, og så må skifte fokus til den andre. Samtidig sier denne frustrasjonen mye om bokens evne til å fange leseren. Forfatteren har ofte med utdrag fra dikt, brev eller romaner, f. eks fra Mary og Percy Shelly. Dette bidrar igjen til å gjøre dem levende. Livene deres knyttes direkte opp mot det de har skrevet. Noe av det som fascinerte meg aller mest var hvordan verkene og diktene til poetene og forfatterne vi møter ble behandlet etter deres død. Mens Godwin utga Wollstonecraft mest intime brev -- også de hun selv ikke utga -- er Mary Shellys etterkommere nøye med å verne om hennes gode navn. Gordon skriver at den Mary Shelly etterkommerne hennes skaper, er like ulik den virkelige Mary, som Percy Shelly var ulik poeten Shelly som hans kone selv skapte etter hans død. 

Det er nærmest ironisk hvor ulikt mor og datter ble behandlet av historien og kritikere. Wollstonecraft  "forsvant" nærmest, og ble ikke løftet frem som en feministisk forfatter før 70-tallets kvinnekamp. På samme måte ble likhetene mellom de to nærmest usynlig gjort, før de nylig ble fremhevet. Det er mye man kan si om Romantic Outlaws, men jeg skal være kort og konsis: Med sitt fengslende språk, interessante karakterer og kvinnenes viktige og aktuelle filosofi, er det et utmerket verk også for de som vanligvis ikke leser biografier. Det er rett og slett en glede å ha lest boken.